Studietur til Bolivia, del 1!

SUCRE, BOLIVIA
Utsikt frå Hotellet vårt.

Hotellet vi bodde på i Sucre, Casa Kolping!

Ei aymara-dame på markedet.

I forbindelse med Carneval i byen, solgte dei vannballonga på kvart ett hjørne i byen. Du visste aldri når du kunne få en kald dusj i bakhaudet.

Trafikken gjekk som normalt gjennom trange gatene på markedet.

Nåkken av våre nye venna, Yashira (til venstre) og Patty (i rødt) som viste oss rundt i byen.

Lita jente som prøvde å fylle vatn i vannballongen sin med nåkre dråpa frå ei flaske..nydelig!

Carneval - ofring til Pachamama! Vi blei mottatt heime hos Tatiana, vår spansklærer.
Der blei vi pynta med konfetti, parfymert vatn og fargerikt "partypapir" rundt halsen.

Mammaen til Tatiana stod for ritualet. Innepakka i ei avis hadde ho bl.a. kopi av penga, konfetti, tørka cocablada, og nåkken lignande voksbrikka som skulle symbolisere dei 7 åndene. Ditte helte mannen hinna frå et avispapir og over i ei krukke med glødande kol. Ditte stod som en røkelse mens ho takka Pachamama (moder jord) for alt vi he fått, og ba om litt forskjellig ekstra som penga, mat og god helse.

Carnevalet blei feira i heile byen med parade over alt. I tillegg va byen en stor vannkrig. Litt kjekt, men også litt slitsomt i lengda. Men paradene va hvertfall kjekt å sjå på.

Alle ville sjå. Ikkje lett for dei minste å sjå over den store folkemengda,
men disse her klarte sej fint.

POTOSI - en gang verdens 3. største by bak London og Paris.
En gang kjent som verdens rikeste by, nåkke som tiltrakk sej spanjolane som så og sei stakk av med det aller meste.
Idag står byen igjen, grå og forfallen med mykje fattigdom.

Det berømte fjellet i Potosi, Cerro Rico har over 800 gruve-innganger. Her blir det utvunnet 95 forskjellige typer mineraler. 10.000 bolivianere har arbeid her, og deler en felles drøm om å finne den rikeste åren i fjellet.

I løpet av arbeidsdagen trenger arbeiderene i gruvene 3 ting:
Cocablader,

Sprit, og Dynamitt. Ditte kjøpte vi selvfølgelig med oss.

Så va d berre å klarte ned igjøna.

Her klarta ej opp i en gang over tunnellen vi befant oss i, 30 meter nedi fjellet, for å finne en gruvearbeider som skulle få det vi hadde kjøpt med oss til dei. Til gjengjeld fikk vi sjå korleis dei arbeidde.

Få av gruvearbeiderane her blir eldre enn 40 år pga lungesykdomma og generell helsesvikt.
Dei fleste som ikkje går skule he ingen andre alternativ enn å arbeide her.

Laaaangt nede i gruvegangane møtte vi på El-Tio - eller djevelen. Han e guden i fjellet, og han ofra dei til kvar fredag. Bl.a. helle dei så og sei rein sprit på an, i håp om å få reine minerala tilbake frå fjellet.

Vi kom alle heilskinna ut igjen..berre litt skitne!

LA PAZ og EL ALTO
La Paz e en stoor by som ligge 3800 meter over havet. Her bodde vi på gjestehuset til Misjonsalliansen, Casa Allianza i ca ei veke.

Hadde ikkje det vert for att La Paz ligge så høgt, og det e så tynn luft her, hadde den mest sannsynlig brent opp, viss vi ska tru på ryktene. Her ser du grunnen til det. Ikkje usannsynlig!

Besøkte et museum på El Alto, på altiplano (høgslettene som ligge over LaPaz, 4000 moh).
Der det var utgravinga frå inkatida. Etterpå spiste vi lama-steik.

På besøk på en barneskule på El Alto.

Veldi kjekt å bli ta bilde av. Enda meir spennande å få sjå bilda ettepå!

Besøkte en mann i skomakerbuda si, som han he fått hjelp til å starte ved hjelp av mikrokreditt som nåkre nordmenn frå misjonsalliansen drive med.

KILIMA - Besøk på landsbygda hos aymarafolket.
Dei tok varmt imot oss.

..og pynta oss til fest med blomster og konfetti.

Dei lagde velkomsttog med dans og musikk.

kvinnene "dekka bord" til middagsmåltidet.

kokte bønner, potete og mais, kinoa-brød og steikt egg i en gul saus med løk og chili.
ikkje så værst, faktisk!

fikk litt tilskuara da ej fikk i oppgave å tegne et cover til en film dei skulle få i gave fra oss.

Avskjed.

Gentleman.

Mange nydlige små som fulgte etter til stranda da vi skulle reise.
Dinne karen heitte Weider.

Eveline og lillesøstra som ej ikkje huska ka heite.