"Godt nyttår" e old news, og ej e allereide godt i gang i det nye året. Vi e i gang me nye oppgave på skule, og ej he fått smakebiten av et nytt spennende semester/temablokk på førskulelærerstudiet med fokus på kultur og samfunn. Temablokka vi hadde i haust hadde hovedfokus på faga fysisk fostring, naturfag og RLE. Det va et spennende halvår, og ej føle at ej lærte en del - hvertfall he ej blitt bevisst på masse som ej tidligere aldri ville tenkt over! Enkelte fag ej trudde kom til å bli veldig kjedelig, viste sej å være ganske interessante!
En bitteliten brøkdel av pensumet vi hadde til eksamen før jul, va en ganske interessant artikkel om gutta og boltreleik. Artikkelen e skrevet av Nils Eide-Midtsand og bygge på nevrovitenskapelige funn som antyde at den mest grunnleggende funksjonen til boltreleik e å aktivere biokjemiske vekstfaktorer i hjernen. Her e enkelte utdrag fra artikkelen
Blant seksåringer er gjennomsnittsgutten mer fysisk enn tre fjerdedeler av jentene, og de aller mest aktive barna er som regel gutter. Gutters preferanse for røff fysisk lek, gir dem et handikap i den moderne skolen og i tradisjonell psykoterapi. Selv om sosiale påvirkninger selvsagt er med på å forme barns lek, tyder mye på at det også ligger biologiske preferanser til grunn for hvordan gutter og jenter leker. I flere tiår har det vært nærmest tabu å antyde at noen av forskjellene mellom gutters og jenters væremåte ikke er et resultat av sosialisering, men av biologiske forskjeller. Hittil er det avdekket over hundre strukturelle og funksjonelle forskjeller mellom hjernen til jenter og gutter. Her er noen av disse.
- Den maskuline hjerne synes å predisponere gutten for bevegelse og er mer tilbøyelig til å knytte læring og velvære til fysisk bevegelse
- Guttens hjerne er mer romlig enn verbal og er generelt dårligere til å fange opp kvaliteter i den menneskelige stemmen
- Gjennomsnittsgutten er dårligere utrustet til å oppfatte følelser hos andre og til å uttrykke følelser, opplevelser og tanker gjennom ord. Han bearbeider lettere følelser gjennom handling, og er mer avhengig av sansetaktil stimulering (berøringssansen).
- Det høye testosteronnivået kombinert med mindre aktive frontallapper (en del av hjernen som holder orden på tankeirksomhet og fornuft), har programmert ham til å søke aktiviteter med mer konkurranse og risikotaking.
- Impulsitet og en viss grad av agressivitet; selvhevdelse, pågåenhet, stridslyst og angrepsvillighet er viktige aspekt.
Disse momentene er bare noen få av flere som skiller gjennomsnittsguttens hjerne fra gjennomsnittsjenta. Forkning viser også at vi har stort sett den samme hjernen i dag som Cro-Magnon-mennesket hadde da det spredte seg innover Europa for førti tusen år siden. (Hm..interessant i forhold til evolusjonsteorien også, spør du meg). Mens mannens hjerne er skapt for å jakte, beskytte sin egen stamme og utkonkurrere rivaliserende stammer i kampen om resurssene. Kvinnenes oppgave var derimot å dra omsorg for den oppvoksende slekt, noe som gjenspeiler seg i strukturelle og funksjonelle særtrekk ved hjernen hennes den dag i dag.
Forskere mener guttenes forkjærlighet for boltrelek er et uttrykk for at hjernen hans gjennom evolusjonære utviklingsprosesser over tusenvis av år driver ham til å oppøve ferdigheter forfedrene hans hadde bruk for i jakt og konkurranse. Motsatt øver jentene med mor-barn-lek. At gutter trekkes mer mot lekeslossing og boltrelek enn jenter, ser dermed ut til å være nedlagt i guttenes natur. Ta fra gutten pistolen, og han skyter med en pinne i stedet! Og kjønnsforskjellene trer inn tidlig. Allerede fra seksmånedersalderen viser studier at gutter er mer fysisk agressive enn jenter: deretter øker spriket mellom kjønnene oppmot tre-fireårsalderen der gutter viser dobbelt så mange agressive handlinger enn jenter. Boltrelek og lekeslossing kan gi gutter et medium til å utforske sin spesielle gutteenergi, og til å finne frem til modne måter å uttrykke den på - andre måter enn vold. Studier viser ofte at voksne mistolker boltrelek som voldelighet - Ofte kvinner enn menn. Boltrelek er derimot gutters spesielle medium for å pleie vennskap og vise omsorg, og jo tettere vennskap, desto røffere kan de tillate seg å være mot hverandre.
Høres meget logisk ut. Som ej leste en plass: Friends will lend you their umbrella. Best friends will run away with it and scream: "Run, you little jackass!"
I vår kultur, spesielt i skolen er det imidlertid de kvinnelige perspektivene som dominerer. Ingredienser i gutters nærhetsreportoar som dytting, bryting, dulting og boltring defineres derimot som problematferd, og undertrykkes. Skolen utgjør et utpreget feminint miljø, befolket av kvinnelige lærere og autoritetsfigurer som ofte har mangelfull forståelse av gutters natur og så liten toleranse for gutters naturlige uttrykksmåter at det i enkelte tilfeller kan medføre traumatisering.Selv når gutten leser en bok, sitter han sjelden stille. Han er mindre organisert og dårligere til å samarbeide og konsentrere seg om verbale intruksjoner enn gjennomsnittsjenta; han er dårligere til å lytte og lære gjennom de kanalene som skolen har bestemt at undervisningen skal foregå gjennom. Ulikhet mellom gutter og jenters hjerne, avdekket gjennom MRI-scanning, viser at jentas hjerne durer og går uavlatelig, mens gutten trenger å "lade opp" hjernen sin med jevne mellomrom. Hjernen kobler ut og inntar "hvilemodus" - spesielt når han kjeder seg. I klasserommet gnager han på en blyant eller hiver et viskelær på sidemannen for å få noe til å skje slik at han kan holde fokus. Det motoriske systemet til seksåringen er fortsatt i full vekst og skriker til han: "Bruk oss, beveg deg!" Jo tidligere skolestart, desto større handicap må gutten starte med. Stadig flere gutter trenger spesialundervisning, utvikler atferdsproblemer eller faller helt ut av skolen. De mest guttete guttene blir dermed atferdsproblemer, impulsstyrte, hyperaktive, respektløse og ukonsentrerte. PET-forskningens liste over de egenskapene som reflekterer guttehjernens naturlige fungering, ligner til forveksling på "symptom"-listen som inngår i ADD/ADHD. Jaak Panksep som blir omtalt i artikkelen, mener at mange barn som får ADHD-diagnoser, rett og slett kan lide av mangel på fri fysisk utfoldelse sammen med andre barn. Dersom dette er tilfelle, noe det kan se ut til å være, er disse barna helt medisinsk normale, men svært lekne og fysisk aktive barn, som rett og slett blir neddopet for å passe inn i de institusjonelle forventningene som har utviklet seg over de siste årene. ADHD er et sympom på det moderne samfunnet og de måtene vi regulerer barns atferd på, heller enn et symptom på en nevrologisk ubalanse eller forstyrrelse i barnas hjerne. Panksep er svært kritisk til måten vi har valgt å kontrollere barn på med medisiner som ritalin. Han bestrider ikke det faktum at ritalin gjør barna mer samarbeidsvillige, oppmerksomme og føyelige. Han refererer til studier som viser at konsentrasjons- og atferdsproblemer vender tilbake så snart medisineringen slutter. Det vil si at meidsineringen ikke har bidratt til noen modning i hjernen. Dersom dette stemmer, kan det tenkes at medisinene kan ha forverret situasjonen for enkelte barn. Panksep drister seg til å forutsi at bolker av boltrelek gjennom skoledagen ville reduserebehovet for medisinering betydelig. Ut ifra dette synes det rimelig at gutter først får anledning til å realisere sitt maskuline selv, som langt på vei ligger nedfelt i hans biologi. Ut ifra denne plattformen vil det senere være lettere for ham å begynne å eksperimentere med andre måter å være i verden på.
Det blei et litt langt innlegg ditte her, men syns det e utrulig interessant og verdt å dele. Utrulig viktig og relevant for alle som skal bli lærere eller jobbe med barn.
