Som kanskje mange he fått med sej, reise ej imorga til Kenya på utenlandspraksis! Det gleda ej mej veldig til.. likevel gleda ej mej nesten like masse til ej kjeme heimatt om 5 veke, for då fe ej besøk av disse to herlige vesena her!! Åå, det blir så kjekt det!!
Uansett..first thing first!! Kenya ska bli bra det :)
Adam Young posta dinne coversangen på bloggen sin litt før jul. Først då oppdaga ej den nydelige teksten!
In Christ alone, my hope is found
He is my light, my strength, my song
This cornerstone, this solid ground
Firm through the fiercest drought and storm
What heights of love, what depths of peace
When fears are stilled, when strivings cease
My comforter, my all-in-all
Here in the love of Christ I stand
There in the ground His body lay
Light of the world by darkness slain
Then bursting forth in glorious day
Up from the grave He rose again!
And as He stands in victory
Sin’s curse has lost its grip on me
For I am His and He is mine
Bought with the precious blood of Christ
No guilt in life, no fear in death
This is the power of Christ in me
From life’s first cry to final breath
Jesus commands my destiny
No power of hell, no scheme of man
Can ever pluck me from His hand
Till He returns or calls me home
Here in the power of Christ I’ll stand
Fredag 25.februar: fly Bergen - Oslo, Oslo - London.
Ei natt i London.
Lørdag 26.februar: London - Nairobi.
Ei natt på et koselig gjestehus i Nairobi.
Søndag 27.februar: buss Nairobi - Kitale
Praksisstedet vårt e i en liten by som heite Kitale som ligge heilt inn mot grensa til Uganda. Vi skal bo på et senter for tidligere gatebarn som heite Kipsongo Training Centre. Senteret e tilknytta til en skule for de guttane (8-15 år) som bor på senteret, og i tillegg e der en førskule der vi antakeligvis skal ha praksisen vår. Blir utrulig spennande!! Etter 4 vekes praksis, går reisa vår videre til en by på kysten litt nord for Mombasa.
Lørdag 26.mars: Fly Kitale/Eldoret - Nairobi og deretter Nairobi - Malindi.
Der he vi booka oss et nyyydelig hotell som ligge ca 20 min å kjøre utforbi Malindi. Jah, d blir kjekt d! Og utsikta vår fra hotellrommet blir ca sann..kan ikkje klage!
"Godt nyttår" e old news, og ej e allereide godt i gang i det nye året. Vi e i gang me nye oppgave på skule, og ej he fått smakebiten av et nytt spennende semester/temablokk på førskulelærerstudiet med fokus på kultur og samfunn. Temablokka vi hadde i haust hadde hovedfokus på faga fysisk fostring, naturfag og RLE. Det va et spennende halvår, og ej føle at ej lærte en del - hvertfall he ej blitt bevisst på masse som ej tidligere aldri ville tenkt over! Enkelte fag ej trudde kom til å bli veldig kjedelig, viste sej å være ganske interessante!
En bitteliten brøkdel av pensumet vi hadde til eksamen før jul, va en ganske interessant artikkel om gutta og boltreleik. Artikkelen e skrevet av Nils Eide-Midtsand og bygge på nevrovitenskapelige funn som antyde at den mest grunnleggende funksjonen til boltreleik e å aktivere biokjemiske vekstfaktorer i hjernen. Her e enkelte utdrag fra artikkelen
Blant seksåringer er gjennomsnittsgutten mer fysisk enn tre fjerdedeler av jentene, og de aller mest aktive barna er som regel gutter. Gutters preferanse for røff fysisk lek, gir dem et handikap i den moderne skolen og i tradisjonell psykoterapi. Selv om sosiale påvirkninger selvsagt er med på å forme barns lek, tyder mye på at det også ligger biologiske preferanser til grunn for hvordan gutter og jenter leker. I flere tiår har det vært nærmest tabu å antyde at noen av forskjellene mellom gutters og jenters væremåte ikke er et resultat av sosialisering, men av biologiske forskjeller. Hittil er det avdekket over hundre strukturelle og funksjonelle forskjeller mellom hjernen til jenter og gutter. Her er noen av disse.
- Den maskuline hjerne synes å predisponere gutten for bevegelse og er mer tilbøyelig til å knytte læring og velvære til fysisk bevegelse
- Guttens hjerne er mer romlig enn verbal og er generelt dårligere til å fange opp kvaliteter i den menneskelige stemmen
- Gjennomsnittsgutten er dårligere utrustet til å oppfatte følelser hos andre og til å uttrykke følelser, opplevelser og tanker gjennom ord. Han bearbeider lettere følelser gjennom handling, og er mer avhengig av sansetaktil stimulering (berøringssansen).
- Det høye testosteronnivået kombinert med mindre aktive frontallapper (en del av hjernen som holder orden på tankeirksomhet og fornuft), har programmert ham til å søke aktiviteter med mer konkurranse og risikotaking.
- Impulsitet og en viss grad av agressivitet; selvhevdelse, pågåenhet, stridslyst og angrepsvillighet er viktige aspekt.
Disse momentene er bare noen få av flere som skiller gjennomsnittsguttens hjerne fra gjennomsnittsjenta. Forkning viser også at vi har stort sett den samme hjernen i dag som Cro-Magnon-mennesket hadde da det spredte seg innover Europa for førti tusen år siden. (Hm..interessant i forhold til evolusjonsteorien også, spør du meg). Mens mannens hjerne er skapt for å jakte, beskytte sin egen stamme og utkonkurrere rivaliserende stammer i kampen om resurssene. Kvinnenes oppgave var derimot å dra omsorg for den oppvoksende slekt, noe som gjenspeiler seg i strukturelle og funksjonelle særtrekk ved hjernen hennes den dag i dag.
Forskere mener guttenes forkjærlighet for boltrelek er et uttrykk for at hjernen hans gjennom evolusjonære utviklingsprosesser over tusenvis av år driver ham til å oppøve ferdigheter forfedrene hans hadde bruk for i jakt og konkurranse. Motsatt øver jentene med mor-barn-lek. At gutter trekkes mer mot lekeslossing og boltrelek enn jenter, ser dermed ut til å være nedlagt i guttenes natur. Ta fra gutten pistolen, og han skyter med en pinne i stedet! Og kjønnsforskjellene trer inn tidlig. Allerede fra seksmånedersalderen viser studier at gutter er mer fysisk agressive enn jenter: deretter øker spriket mellom kjønnene oppmot tre-fireårsalderen der gutter viser dobbelt så mange agressive handlinger enn jenter. Boltrelek og lekeslossing kan gi gutter et medium til å utforske sin spesielle gutteenergi, og til å finne frem til modne måter å uttrykke den på - andre måter enn vold. Studier viser ofte at voksne mistolker boltrelek som voldelighet - Ofte kvinner enn menn. Boltrelek er derimot gutters spesielle medium for å pleie vennskap og vise omsorg, og jo tettere vennskap, desto røffere kan de tillate seg å være mot hverandre.
Høres meget logisk ut. Som ej leste en plass: Friends will lend you their umbrella. Best friends will run away with it and scream: "Run, you little jackass!"
I vår kultur, spesielt i skolen er det imidlertid de kvinnelige perspektivene som dominerer. Ingredienser i gutters nærhetsreportoar som dytting, bryting, dulting og boltring defineres derimot som problematferd, og undertrykkes. Skolen utgjør et utpreget feminint miljø, befolket av kvinnelige lærere og autoritetsfigurer som ofte har mangelfull forståelse av gutters natur og så liten toleranse for gutters naturlige uttrykksmåter at det i enkelte tilfeller kan medføre traumatisering.Selv når gutten leser en bok, sitter han sjelden stille. Han er mindre organisert og dårligere til å samarbeide og konsentrere seg om verbale intruksjoner enn gjennomsnittsjenta; han er dårligere til å lytte og lære gjennom de kanalene som skolen har bestemt at undervisningen skal foregå gjennom. Ulikhet mellom gutter og jenters hjerne, avdekket gjennom MRI-scanning, viser at jentas hjerne durer og går uavlatelig, mens gutten trenger å "lade opp" hjernen sin med jevne mellomrom. Hjernen kobler ut og inntar "hvilemodus" - spesielt når han kjeder seg. I klasserommet gnager han på en blyant eller hiver et viskelær på sidemannen for å få noe til å skje slik at han kan holde fokus. Det motoriske systemet til seksåringen er fortsatt i full vekst og skriker til han: "Bruk oss, beveg deg!" Jo tidligere skolestart, desto større handicap må gutten starte med. Stadig flere gutter trenger spesialundervisning, utvikler atferdsproblemer eller faller helt ut av skolen. De mest guttete guttene blir dermed atferdsproblemer, impulsstyrte, hyperaktive, respektløse og ukonsentrerte. PET-forskningens liste over de egenskapene som reflekterer guttehjernens naturlige fungering, ligner til forveksling på "symptom"-listen som inngår i ADD/ADHD. Jaak Panksep som blir omtalt i artikkelen, mener at mange barn som får ADHD-diagnoser, rett og slett kan lide av mangel på fri fysisk utfoldelse sammen med andre barn. Dersom dette er tilfelle, noe det kan se ut til å være, er disse barna helt medisinsk normale, men svært lekne og fysisk aktive barn, som rett og slett blir neddopet for å passe inn i de institusjonelle forventningene som har utviklet seg over de siste årene. ADHD er et sympom på det moderne samfunnet og de måtene vi regulerer barns atferd på, heller enn et symptom på en nevrologisk ubalanse eller forstyrrelse i barnas hjerne. Panksep er svært kritisk til måten vi har valgt å kontrollere barn på med medisiner som ritalin. Han bestrider ikke det faktum at ritalin gjør barna mer samarbeidsvillige, oppmerksomme og føyelige. Han refererer til studier som viser at konsentrasjons- og atferdsproblemer vender tilbake så snart medisineringen slutter. Det vil si at meidsineringen ikke har bidratt til noen modning i hjernen. Dersom dette stemmer, kan det tenkes at medisinene kan ha forverret situasjonen for enkelte barn. Panksep drister seg til å forutsi at bolker av boltrelek gjennom skoledagen ville reduserebehovet for medisinering betydelig. Ut ifra dette synes det rimelig at gutter først får anledning til å realisere sitt maskuline selv, som langt på vei ligger nedfelt i hans biologi. Ut ifra denne plattformen vil det senere være lettere for ham å begynne å eksperimentere med andre måter å være i verden på.
Det blei et litt langt innlegg ditte her, men syns det e utrulig interessant og verdt å dele. Utrulig viktig og relevant for alle som skal bli lærere eller jobbe med barn.
Såg dinne på kino i 3D idag, og ej he kun to ord: LOVE IT!! C.S.Lewis kunne ikkje valgt en bedre skapning til å illustrere Guds sønn!
Ei fantastisk historie med en litt barnslig touch drog mej med inn i en hærlig fantasiverden i to tima, og 3D-brillene gjor jobben sin slik dei skulle! Ej hadde ei go venninde (Kristine) på eine sida, og en gutt i 11-12års alderen på andre sida som enten syns det va en dårlig film, eller bære syns den va veldi morsom - han satt hvertfall å flira når historia gikk mot slutten og dei som va observante kunne ane ka historia egentlig e et bilde på! vel, EJ kosa mej, hvertfall!!
..ah, ej ELSKA Narnia!!!
snøen ute venta på oss, så vi finne fram kleda..
..og alle hjerter gleder seg!!
heile skokken i bakken utforbi huset!
mamma he en sterke mann!
pappa gjer sej klar - og bomma på akebrettet!
søtaste blånissen!
Hatlen residence!
mamma fe sej en gratis heistur, frede fe sej en trim. vinn -vinn!
gjengen på spark!
broren e tydelig fornøgde!
kjære mann, måkje du bli kalde oppi halsen!
hopp tjolahei
julemiddagen nesten klar!
kjeme ikkje unna middagskvilen ette årets beste middagsmåltid!
spente små!
fine juletreet med tente stearinlys!
entusiasme!
1. juledag gjekk/aka vi til kirke!
..så gjør vi så når til kirke vi går!
Deilig jul!
I dag leste eg ein artikkel av Kjell-Einar Ljones i DagenMagazinet om abortsaka og det han omtalte som "eit vemodsfylt 50-årsminne". Over lengre tid har eg tenkt at jeg ønsker å fylle denne bloggen med tjukkare stoff enn berre musikk og bilder av kvardagsliv, og dette temaet var tydeligvis det som skulle til for å engasjere meg nok til å legge skriftspråket om til nynorsk og dele mine meiningar og tankar om dette. I artikkelen legg Ljones fram ulike argument, innlegg og formuleringar rundt vedtekten av den fyrste abortlova 11. novmber 1960. Referat frå Stortinget tyder på at intensjonen var å verne livet, og dei fleste innlegg hadde tydeligvis eit meir eller mindre klart ønske om dette. Lova hadde fire indikasjonar for abort: medisinske, arvemessige, etiske og sosiale. Mest strid var det om dei sosiale indikasjonane. Det er klart at det kan oppstå f.eks. svært vanskelege, etiske dilemma i situasjonar der f.eks. livet til mor står på spel ved graviditet eller fødsel, og ved slike situasjonar vil eg trø varsamt når vi er inne på dette temaet. Likevel er det ikkje slike problem som har ført til den eksplosive auka i abort-tala sidan lova vart vedteken. Siste endringa av lova, om fri abort, kom i 1978. Grunngjevinga for denne lova er etter mi meining tynnare enn ein sytråd. Bakgrunnen for mine sterke meiningar om dette står skreve svart på kvitt i denne artikkelen der Ljones legg fram fakta om fosterets utvikling:
"Etter cirka 19 dagar, ein fase med eksplosiv vekst, byrjar nokre celler å slå rytmisk; eit lite hjarte. Når barnet er seks veker, er dei fleste organa ferdig danna. Etter sju veker er fingeravtrykket ferdig utmeisla, barnet rører armar og bein. Når barnet er ti veker kan det gripe ein gjenstand. Det reagerer på smerte, berøring, kulde, lys og lyd. Av og til søv det, ofte med fingeren i munnen"
dette biletet viser eit 10 veker gammalt barn i mors mage!
Kven tør å påstå at dette ikkje er eit menneskeliv? Ljones siterer ei framståande kvinne i likestillingsdebatten som, i sammenheng med spørsmålet om det skulle haldast minnestund for aborterte foster, sa om lag slik: "Det vil skape skyldfølelse og erkjennelse av at det kanskje var et liv. Nå må vi slutte med dette pratet. Stortinget har jo vedtatt at det ikke er noe liv før tolvte uke!" Det medisinsk/biologiske som vitnar om underet som skjer i ein augneblink når to celler smeltar saman, lyg ikkje. Alt er fastlagd; gemytt, smilehol, evner og anlegg. Det er her livet startar. Her og ingen annan stad. Verken Stortinget, kongelege eller presidentar kan vedta noko anna.
Kjell-Einar Ljones er ifølge DagenMagazinet pensjonert lege, og i tillegg til artikkelen eg har tatt utgangspunkt i, har han òg skreve dette diktet:
Eit frø fekk spira i moders liv, skapt av Han som all skapning giv livet og levedagar. Han forma i kjærleik den første substans, alt fekk sitt utspring i handa hans som allting fullkome lagar.
Eit ørlite barn fekk si første form; livet vaks, og det vaks som ein storm, kvar dag, ja, frå time til time. Tenk, nitten dagar - å under stort, eit lite hjarte det banka så fort. Alt var lagt i den vesle kime.
Og barnet modnast kvar dag som gjekk. Alt si form og sin farge fekk som den vakraste symfoni. Det smatta på fingeren, vakte og sov, og visste ikkje at ein var på rov for å bryte ein slik harmoni.
Og så kom dagen med mørkheims gru. Med lova i hand, det veit eg og du vart barnet frårøva livet. Skaparen såg med sorg sitt barn fanga i øydarens vonde garn, eit liv som Han hadde give.
Høyrer du gråten så stille og var? Anar du smerten hjå barnet ho bar? Skjønar du dette sviket? Ei synd så stor vil vi aldri gløyma. I bøna vi dette barnet vil gøyma hjå Far vår i himmelrike. Korleis er det råd å øve slik vald? Korleis kan kjærleiken bli så kald? Korleis kan vi gjere dette? Vi veit at livet blir skapt av Han, ei kjærleikens frukt mellom kvinne og mann. Nå må vi velje det rette.
Å, Gud, kan du tilgi vårt land og folk, som lenge har bruka ein nådelaus dolk og valda barnet slik våde. Vi kjem fram for deg i bøn for vårt land. Framleis treng vi di signande hand over vårt heimland i nåde.
Himmelske Far, tilgi også meg som så ofte har svikta deg når du bad meg stå og stride. Løyn meg, Frelsar, i kjærleiken din. Hjelp meg å gå i kampen inn og vera på LIVET si side.
Til og med ette ditte hadde vi besøk ute på kjøkkengolvet som endte uten fangst i fellene, men istede jente oppå stola og kjøkkenbenka! En snill og forsåelsesfull husvert trådde ettekvart til og lokaliserte et hol i veggen bak kjøkkenbenken som no e skrudd igjen (Takk og LOV for det)! Neste steg i utryddinga e enda uvisst, men foreløpig e vi hvertfall trygge her i leiligheta igjen!